Hvor går vi – og hvorfor?

Hvor går vi -og hvorfor?Et forsøk på å trekke noen store linjer i utviklingen av norsk talemål1 1 En særlig takk til Mariann Villa, Senter for Bygdeforskning, Trondheim, som ga meg nettopp den sosiologiske litteraturen som jeg ønsket meg.Og takk til Unn Røyneland, Universitetet i Oslo, og Randi Solheim, Universitetet i Trondheim, som var så snille å kommentere det bortimot ferdige produktet.Målbryting 6 (2002): 67-92 Av Brit Mæhlum Innledning Intensjonen bak denne artikkelen er å peke på noen prinsipielle utviklingstendenser i norske talemål.På den ene siden ønsker jeg å gi en karakteristikk av hva som preger talemålsutviklingen; på den andre siden har jeg en ambis jon om å prøve å forklare hvorfor.På hvilken måte kan vi best forklare og forstå de endringene som foregår i talemåla rundt omkring i landet?Slik jeg ser det, er det på dette siste punktet at vi står overfor de største utfordringene vitenskapelig sett, og det er også dette temaet jeg vil prioritere i det følgende.Ideelt sett burde denne artikkelen vært skrevet en par-tre år fram i tida, etter at alle doktoravhandlingene og hovedfagsoppgavene tilknyttet TEIN-prosjektet er avsluttet.Den intensiverte innsatsen i utforskningen av norske talemål som TEIN har representert, vil kunne gi oss et langt bedre utgangspunkt for å trekke noen generelle konklusjoner på hva som skjer i det norske språklandskapet.Men datamengden over såvel tradisjonelle mål som nyere utviklingstendenser er allerede betydelig, så fundamentet bør absolutt være til

Abstract licence: CC BY

4 more references, whose wording the paper’s licence keeps private.

A person counts once a day per paper. We keep no cookie and no address: a reader is a hash that changes every day. Any month under five reads shows no number.