Kritisk tenkning – fra intensjon til praksisfortolkning

Kritisk tenkning har fått økt aktualitet gjennom Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Selv om kritisk tenkning har fått en sentral posisjon, er ikke begrepet entydig definert. Defini­sjonsmakten er dermed gitt til mottakerne av læreplanen, lærerne. Vi ønsker i denne artikkelen å undersøke barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning ved å svare på følgende forskningsspørsmål: Hvilke perspektiver på kritisk tenkning vektlegger barne­trinnslærere, og hvordan beskriver de arbeidet med kritisk tenkning i klasserommet? For å svare på spørsmålene gjør vi en innholdsanalyse, der vi undersøker hvordan perspek­tiver på kritisk tenkning hentet fra teori og forskning kommer til syne i intervjuer med elleve barnetrinnslærere. Kategoriene er holdninger, kildevurdering, argumentasjon, perspektivmangfold, sammenhengsforståelse, makt, kunnskapssyn og kontekstuali­sering. Funnene viser at lærerne samlet sett er oppmerksomme på de fleste perspek­tivene av kritisk tenkning. Den enkelte lærer går imidlertid ikke så dypt innenfor hvert av dem. Dette tyder på at de forstår noen perspektiver på kritisk tenkning, men også at de ikke er bevisst andre perspektiver. Videre har vi sett at barnetrinnlærerne har ulikt syn på hva som bør vektlegges når det kommer til kritisk tenkning, noe som handler om hvilket kunnskapssyn de legger til grunn og hvordan de ser sin egen rolle i klasse­rommet. Dessuten tydeliggjør analysen at man trenger et egnet innhold for å jobbe med kritisk tenkning med elever, og at barnetrinnslærere trenger mer kunnskap om mulig­hetene for å tilrettelegge for kritisk tenkning i klasserommet.

Abstract licence: CC BY-ND

A person counts once a day per paper. We keep no cookie and no address: a reader is a hash that changes every day. Any month under five reads shows no number.