Skip to content
naulon
Not checkedNot checked for notices yet.

Om å som infinittheitspartikkel og ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling

Leiv Inge Aa

Maal og Minne · 2022

doi:10.52145/mom.v114i2.2125 (opens in a new tab)

We email you when a new notice or a question about this paper appears.

Abstract

Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» å og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har å vorte grundig behandla både diakront og synkront, og det er ei viss semje om dei diakrone statusendringane: frå subjunksjon i norrønt til verbklitikon i eldre nynorsk tid til subjunksjon igjen frå nyare nynorsk og frametter. Den synkrone subjunksjons­statusen blir som hjå Faarlund (2015) problematisert her og ein lågare plassert infinittheitspartikkel foreslått. Parallelt med den nye å-forskinga har det vorte produsert fleire leksikografiske spaltemeter i Noreg enn nokon gong før, og den grammatiske sida av leksikografien har vorte teoretisert. Hovudlinjer frå den grammatisk-leksikografiske litteraturen blir evaluert og med det eit mønster for leksikografisk formidling av grammatiske problem som å og andre funksjonsord fører med seg, foreslått. Hovudbodskapen er at ordartikkelen må vere både presis og open nok til å predikere unemnd empiri.

Abstract licence: CC BY-SA

Reads

Read by people on this page

None yet.

Checked or read by AI through naulon

None yet.

A person counts once a day per paper. We keep no cookie and no address: a reader is a hash that changes every day. Any month under five reads shows no number.

Are you an author?

Is this your paper?

Claim it to add your note and be paid when agents cite it. Free.